Studieplan: 

Fagplan 2010-2014

Høgskolen i Nesna

Godkjent 2010

Sykepleierutdanning bachelor (4-årig deltid)
Fagplan 2010-2014

Høgskolen i Nesna

Godkjent 2010/Endringer godkjent 08.08. 2011

 

1. GENERELT OM STUDIET

Innledning

Fagplanen tar utgangspunkt i Rammeplanen og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008. Det betyr at en forholder seg til klare fastlagte rammer: Det dreier seg bl.a. om minimumslengden for praksisstudier og størrelsen på de forskjellige fagtilfang.

Rammeplanen og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning
 

Måten dette utformes på i fagplanen vil imidlertid være forskjellig fra den skissen som Rammeplanen gir. Fagplanen legger for eksempel ikke opp til ensidige avgrensninger mellom de ulike fagene. Man vil derfor ikke i denne fagplanen finne nøyaktig avspeiling av de ulike forholdene som Rammeplanen framhever. En del av støttefagene vil således være integrert i en sykepleiefaglig ramme og i en overordnet sykepleiefaglig tilnærming, samt i praksisstudiene. Ved framheving av studiepoeng vil det imidlertid tydeliggjøres hvilke områder av Rammeplanens forutsetninger som er dekket.

Fagplanen gjenspeiler de grunnleggende syn på menneske, natur, sykepleie og sykdom som Høgskolen i Nesna ønsker at studentene skal komme i kontakt med og få forståelse av i sin dannelsesreise inn i sykepleien.

Felles innholdsdel er ikke skilt ut i planen, men innholdet gjenspeiler seg i hovedsak i fagplanen i 1., 2., 3., 7. og 8. semester.

 

Målgruppe

Mennesker i ulik alder og med eventuell arbeidserfaring fra ulike områder.

 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller vurdering av realkompetanse.

 

2. LÆRINGSMÅL OG TILNÆRMING

 

Generelt

Etter fullført bachelorutdanning i sykepleie ved Høgskolen i Nesna skal sykepleieren ha handlingskompetanse til å utøve en faglig forsvarlig sykepleie i møte med syke, lidende, hjelpetrengende og mennesker i krise i alle områder av samfunnslivet. Sykepleieren skal også ha handlingsberedskap og ferdigheter til å gjennomføre selvstendig sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten, i private tilbud og internasjonalt, og til å utvikle sin egen sykepleiefaglige innsikt, kunnskap og standard på områder der hun eller han måtte arbeide.

Gjennom å beskrive og diskutere sykepleiens historiske og filosofiske grunnlag og de ulike samfunnsmessige betingelser sykepleien til enhver tid eksisterer under, søker en å få frem sykepleiefagets grunnleggende og uforanderlige kjerne; at noen alltid er i behov av pleie. Denne noen er pasienten, i utgangspunktet en fremmed for sykepleieren, men som gjennom sin appell om å bli tatt vare på, er en som likevel vedkommer sykepleieren. Avhengigheten av andre er ikke minst tilstede når vi er syke eller lider. I lidelsen påkalles nestekjærligheten og barmhjertigheten fra andre. Pasienten må ha tillit til at sykepleieren har faglig og moralsk kompetanse til å hjelpe, uansett hvilken situasjon pasienten er i. Uten en slik tillit, vil pasienten kunne gå til grunne. Sykepleieren kan som menneske ikke unngå å engasjere seg oppriktig i pasienten. Heri ligger også sykepleierens forpliktelse og solidaritet med den som lider.

Ti sed og skikk forandres meget
alt som tiderne lider
og menneskenes tro forandres
og de tænker anderledes om mange ting.
Men menneskenes hjerter
forandres aldeles intet i alle dager (Sigrid Undset)

 

b. Grunnleggende forhold som tas i betraktning for utdanning til sykepleiere

De som søker sykepleierstudiet har en mangfoldig bakgrunn. Noen kommer rett fra videregående skole, andre har tatt ulike utdannelser, andre igjen har erfaringer fra yrkesliv - også innenfor pleie- og omsorg. Erfaringene fra privat omsorgsarbeid er ulike, men alle har i større eller mindre grad opplevelser på dette området i forhold til barn eller eldre; alle har erfaringsbasert opplevelse av hva det betyr når sykdom, lidelse og død inntrer i nær eller fjern familie.

Denne mangfoldige bakgrunn er av stor betydning for sykepleierutdanningen, først og fremst for å utvikle en personlig forståelse av sykepleien. Det gir mulighet for å tenke den egne erfaring inn i faget, som igjen vil være med å danne grunnlaget for fastholdelse og utvikling av det gode blikk, de gode hender og en nærværenhet til det lidende menneske.

Det er derfor i fagplanen lagt avgjørende vekt på å skape rom for den erfaring som den enkelte student sitter inne med, og la denne erfaring danne basis for personlig og faglig utvikling. Personen og sykepleien kan ikke sees adskilt. Den gode sykepleier er personlig engasjert, ikke først og fremst i et fag, men i anerkjennelsen av at den syke trenger han eller henne. Pasientene er som oftest fremmede, men de er gjennom sin appell om å bli sett, ens vedkommende.

Obligatorisk deltagelse i veiledningsgruppe gjennom alle fire årene, vil ved siden av forelesninger og diskusjoner være viktige tilnærmingsmåter til dette området av den sykepleiefaglige danningen. Dette er den ene bærebjelken i sykepleierutdanningen.

Den andre bærebjelken i utdanningen er sykepleiefagets historiske og filosofiske grunnlag.
Gjennom en grundig gjennomgang av sykepleiens historie og de skiftende betingelser som har vært gitt sykepleien, vil en få frem det tidløse og grunnmenneskelige i faget. Gjennom forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid vil en gå tilbake til lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 25 - 37) og gjennom framstilling av de skiftende betingelser gjennom århundrer, forsøke å påvise sykepleiens vesen: Som bærer av det fundamentalt menneskelige.
Kvinnenes betydning og bærende funksjon i sykepleien til alle tider, vil også være en vesentlig og fundamental del i framstillingen av sykepleiens tradisjoner, herunder også den rollen som kvinners frivillige organisasjoner har spilt.

Den tredje bærebjelken er den konkrete anerkjennelsen av kroppen. Vi er til stede i verden som kropper. Vi erfarer at vi er ved god helse, skiftende helse eller i ubalanse og utbrudd av sykdom. Den syke kropp trenger sykepleieren. En sykepleier må være tilstede hos den syke gjennom konkret anerkjennelse og ivaretakelse. Dette krever øvelse, gjentagelser, gjennomarbeiding av inntrykk og evne til å gå inn og ut av situasjoner.

Pusten som fundamentalt bærende og avgjørende biologisk og fenomenologisk for menneskets liv og helse, samt for forholdet til andre mennesker, til dyr og øvrig natur, er en viktig del av innføringen i sykepleien.

De praktiske øvelser, handlinger og gjerninger i forhold til kropp, blir derfor helt sentrale. Fra første år legges det stor vekt på tilstedeværelse og trening på sykerom ("praksisrom"), der studentene også skal få erfaringen med å være "pasienter." Dette gjelder alt fra erfaringene med å stelle og bli stelt, herunder hudpleie og mating og til erfaringen med gjennomføring av ulike prosedyrer i forhold til en selv og i forhold til andre. På sykerommet må det derfor skapes tid og rom for et klima der fenomener som sansning og sårbarhet kan bli synlig. Opplevelsen av bluferdighet blir sentralt, men der også konkrete ferdigheter som observasjoner, sengereiing og tilrettelegging for ettertanke og aktivitet, samt god søvn og hvile får sin helt fundamentale plass. Ved gjennomført opplegg på sykerom skal lærere og studenter i ettertid oppsummere og diskutere erfaringer uttrykt som glede, nye oppdagelser, problemer og utfordringer og dermed utvikle ny innsikt og kunnskap.

Den fjerde bærebjelken vil være utviklingen av anerkjennelse av egen kropp og andres kropper, samt hverandres erfaringer i studietiden. Gjennom ulike kroppslige bevegelser som dans, berøring og massasje ønsker en å hjelpe studenten å komme i kontakt med sitt eget og åpne kroppen for en ny forståelse av seg selv og verden omkring. Musikk og drama vil være sentrale hjelpemidler i denne prosessorienterte undervisningen. Herunder vil også pusten stå sentralt.

Den femte bærebjelken vil være det gjensidige rommet som må skapes. Dette rommet må være et åpent rom mellom studenter innbyrdes og mellom studenter og lærere i dialog om erfaringer og gjensidige inntrykk og uttrykk. Sykepleiens natur betinger et rom som har minst mulig støy fra et samfunn i stor fart, der den syke kroppen ser ut til å få liten plass. Slik som den syke ikke kan være hurtig, kan heller ikke sykepleie læres hurtig, ei heller under støy. Det være seg støy ved høye lyder, stemmer eller bråk eller støyen fra vedtatte og ferdiggjorte meningers dominans.

Den sjette bærebjelken vil være evne til klinisk observasjon og oppfølging av den syke kropp i dens ulike uttrykksformer. Tradisjonell klinisk forståelse og tilnærming vil bli gitt en helt sentral plass og betydning, herunder evne til å se tegn og symptomer, samt tydningen av disse.

Den selvstendige funksjonen sykepleieren har i ulike områder av helsetjenesten og i samfunnslivet generelt, betinger sykepleiere som kan se forandringer, stille spørsmål og vurdere ut fra klinisk sykepleiefaglig og medisinsk kunnskap, måle endringer i kroppsfunksjoner både med øyet, hendene og apparatur, samt observere samspill, øyne muligheter, identifisere endringer - og "kunne snu seg."

Fagplanen legger derfor også opp til grundig undervisning i anatomi/fysiologi/biokjemi, i kroppens endringer ved sykdom (sykdomslære og generell patologi), samt i mikrobiologi og hygiene. Gode og praktisk anvendbare, og erfaringsbaserte medisinske kunnskaper i forhold til vanlige sykdommer og sykdomsbilder og i forhold til aldersforandringer, ansees som helt basale.

Den sjuende bærebjelken vil være forståelsen av mennesket i et livsløpsperspektiv. Denne forståelsen må være gjennomgående i hele utdanningen, men vil på en særskilt måte legge grunnlaget for å forstå aldring, sykdom i alderdommen og livsproblemer ("psykiske" problemer og utfordringer) som oppstår gjennom livets ulike avsnitt. Forståelsen av menneskets utsatthet i livsløpet og de påkjenninger dette kan representere, samt erindringens betydning, vil være et sentralt fundament for utøvelsen av god sykepleie. Herunder vil ulike forståelser av krise være av betydning for sykepleierens tilnærming til den hjelpetrengende.

I dette livsløpsperspektivet skal det legges stor vekt på utviklingspsykologiske tilnærmelser både ved friskhet og sykdom, samt forståelse av barndom og ungdom. Det legges vekt på barnets sårbarhet og utsatthet.

I andre kulturer, også innenfor vårt samfunn, har andre medisinske tilnærminger enn den moderne vestlige en betydelig plass i folks liv. Undervisning om og åpning for slike "alternative" perspektiver og erfaringer vil være den åttende bærebjelken i utdanningen.

Den niende bærebjelken vil være de pedagogiske og didaktiske tilnærminger i utfordringen med å gjøre bruk av og integrere kunnskaper fra ulike fag, uten at den grunnleggende og overordnede sykepleiefaglige tilnærming destrueres. Det handler bl.a. om ikke å la vitenskapelig kunnskap bli selve kunnskapen og livsanskuelsen. Dette bør gjenspeiles i den sykepleiefaglige undervisningen på alle plan og i alle former. Herunder bør også begrep som kroppslig kunnskap og evidensbasert kunnskap tematiseres og drøftes.

Den tiende bærebjelken vil være praksisstudiene og vurderingsformene. Sykepleie læres gjennom den vennlige og strenge vekselvirkning mellom praksis (stell og oppfølging av pasienter), teoriundervisning, instruksjon, ettertanke, veiledning og den erfarne klinikers blikk. Fagplanen legger som forutsetning at alle praksisperioder skal gjennomføres under lærers oppfølging, veiledning og tilstedeværelse i situasjoner der studenten møter pasienter. Det vil bl.a. på denne bakgrunn i vurderingen av studenter i praksisstudier, bli lagt vekt på praktiske og kroppsnære ferdigheter samt skikkethet i en moralsk praksisvurdering. Fagplanen inneholder få skoleeksamener, noe som forsterker nødvendigheten og betydningen av lærers tilstedeværelse i praksis, samt lærers evne og vilje til å vurdere studenters ferdigheter og skikkethet.

I tilknytning til praksisstudiene skal det legges opp til studentenes egen vurdering av evne og skikkethet for pleie av syke. Den motstand som gjerne kommer til syne i møte med lidelse og sykdom, kan være utgangspunkt for ny orientering og vending til åpenhet overfor egne og andres utfordringer og følelser i livsløpet.

Den ellevte bærebjelken gjelder forskning og utviklingsarbeid. Forskningsbasert kunnskap har en sentral plass i den generelle samfunnsutvikling, og ikke minst innenfor helsevesenet. Innenfor sykepleie har forskning fått en sentral betydning nasjonalt i løpet av de siste 25 årene. Studentene skal derfor i løpet av studiet ha innføring i vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, samt faglig utviklingsarbeid. Studentene skal lære seg å lese vitenskapelige arbeider på en kritisk måte, også engelskspråklige arbeider. Det legges opp til at studentene i 4. året av sykepleiestudiet deltar i fagutviklingsarbeid eller forskningsprosjekter.

Herunder inviterer utdanningen til ulike framstillingsformer ved eksamener og hjemmearbeid: Det vil bli lagt opp til ulike skriftlige arbeidsformer som fortellinger, essays, rapporter, pleieoppgaver og mer vitenskapelig rettede undersøkelser eller prosjekter.

Internasjonalisering er et viktig område for høyere utdanning i Norge. De endrede forhold internasjonalt har gjort at kontakten mellom folk med ulik etnisitet, kultur og livserfaring er blitt sterkere. Internasjonale konflikter, naturkatastrofer, - og i kjølvannet av slike hendelser større samarbeid og hjelpearbeid, har også bidratt til at kontakten mellom mennesker fra forskjellige land er blitt større. I en verden under endring er forståelse og samarbeid internasjonalt av stor betydning. Sykepleien har en meget sentral plass i dette, både historisk og i nåtid. Den tolvte bærebjelken i utdanningen vil være en utvikling av studentenes internasjonale forståelse gjennom antropologisk tilnærming, men også i konkrete utvekslingsprogram. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nesna tar sikte på å utvikle program innenfor sør-nord-aksen, og videreutvikle det samarbeid man har med institusjoner og organisasjoner i Sør Afrika.

Den trettende bærebjelken vil være tematisering av ulik etnisitet, religiøsitet og forståelsesformer av livet. Herunder vil det bli lagt stor vekt på den samiske og spesielt
sørsamiske etnisitet og nasjon, ved siden av betydningen av den nyere tids innvandring til Norge.

Den fjortende bærebjelken vil være avslutningen av studiet. Sykepleiens fundamentale karakter med sin nærhet til livets grunnleggende sårbarhet, krever en avslutningshøytidelighet i en kirkelig/religiøs sammenheng og en avslutning som markerer avrundingen av høgskolestudiet. På denne måten ønsker en å vise og åpenbare hvordan sykepleien bærer livets gleder, lengsler, håp, lidelse og sykdom i seg, samtidig som en retter avslutningen ut mot det samfunnet som en skal gjøre tjeneste i.

Hvis sykdommen hindrer utfoldelsen av evner og krefter,
hvis pinen utelukker hengivelse i opplevelser, må andre mennesker
utgjøre en uunværlig og levende del av den lidendes liv
hvis livet skal beholde sin karakter av skjenket gjennom
all lidelsen . (K.E. Løgstrup)

 

3. STUDIETS FAGLIGE INNHOLD

 

a. Grunnleggende fenomen og begreper som vil ha en gjennomgående betydning som grunnlag for undervisningen i sykepleie

- Sårbarhet

- Sansning

- Savn

- Lengsel

- Gudslengsel

- Religiøs og metafysisk forståelse av tilværelsen

- Tilhørighet, fellesskap og røtter

- Trygghet

- Vitenskapelig forståelse av tilværelsen

- Kroppsforståelse

- Kroppen som åpen og som lukket

- Ydmykhet, varhet og bluferdighet

- Livslede og livsglede

- Ettertanke og refleksjon

- Pusten

- Desentrering og konsentrering

- De gode hendene

- Det vare og åpne blikket

- Det gode stellet

- Relasjon

- Situasjon

- Kontekst

- Stillhet, ro, støy og ettertanke

- Omsorg som sykepleiens fundament; Den barmhjertige samaritan

- Respekt for skapelsen og livet

- Erfaring av å være pasient

- Livserfaring og livsløp

- Krise og kriseforståelse

- Det å føle balanse i livet

- Det å føle seg frisk

- Det å være/føle seg syk (sykdoms- og diagnoseforståelse i et bredt perspektiv, herunder vestlig vitenskapelig medisin og alternative forståelsesformer)

- Tegn og symptomer

- Observasjon, oppøving av det kliniske blikk og skjønn

- Helse

- Autonomi og paternalisme

- Medbestemmelse og samtykke

- Ulike menneskesyn

- Ekspressiv og følelsesmessig forståelse - instrumentell teknologisk forståelse

- Sykepleieprosessen

 

b. Organisering av studiet

1.studieår - 43 studiepoeng

1.semester:

Sykepleiens historie og fagutvikling, menneskets normale funksjon og utvikling. Samhandling og tilhørighet. Grunnleggende sykepleie og ulike sykepleieroller. Omsorg med utgangspunkt i situasjon, relasjon og kontekst. Forberedelse til sykepleiepraksis, praktiske øvelser og refleksjon.

 

Anatomi, fysiologi og mikrobiologi

2.semester:

Grunnleggende sykepleie fortsetter.

Praktiske øvelser i praksissal.

 

Anatomi/fysiologi/mikrobiologi fortsetter

 

2.studieår – 44,5 studiepoeng

3.semester:

Sykepleie til enkeltmennesket: Grunnleggende og helsefremmende sykepleie. Praksisstudier i sykehjem og helsestasjon/fødeavdeling/pediatrisk poliklinikk.

4.semester:

Sykepleie ved sykdom, sykdomsutvikling og skade, ulike behandlingsformer, medikamenthåndtering med mer.

 

3.studieår - 43 studiepoeng

5.semester:

Sykepleie i spesialisthelsetjenesten. Praksisstudier i sykehus 12 eller 10 uker

6.semester:

Sykepleie i spesialisthelsetjenesten. Praksisstudier i sykehus 10 eller 12 uker

 

4 studieår – 49,5 studiepoeng

7.semester:

Sykepleie i et samfunnsperspektiv. Sykepleierens ansvar for enkeltmennesket i møte med systemene. Sammenhenger mellom befolkningens helsetilstand og samfunnsmessige forhold.

Praksisstudier i kommunehelsetjenesten 14 uker.*

8.semester:

8 uker prosjektarbeid relatert til eldre eller barn, 5 uker praksis. Sykepleie i et helsepolitisk, samfunns – og systemperspektiv.

 

Sykepleiens faglige selvstendighet.

Bacheloroppgave

*NB! Semesteret er tilnærmet fulltidsstudium!

 

 

Studiekrav teoretiske emner – 90 stp

1.studieår

Emne

 

Grunnleggende sykepleie 1 og 2

13 stp.

 

Varighet: 2 semester

Vurderingsform

 

Heimeeksamen, 1 og  2.semester.

 

 

Karakteruttrykk

 

Bokstav A-F, snitt av begge oppgaver.

 

Emne

 

Anatomi, fysiologi, og biokjemi,

12 stp.

 

Varighet: 2 semester.

Vurderingsform

 

Skoleeksamen 5t, 2. semester.

 

 

Karakteruttrykk

 

Bokstav A-F

 

Emne

 

Mikrobiologi, 1 og 2,

9 stp.

 

Varighet: 2 semester

Vurderingsform

 

Hjemmeeksamen, 2. semester

Karakteruttrykk

 

Bestått/ ikke bestått

 

Begge oppgaver må være bestått for å bestå emnet.

 

 

2.studieår

Emne

 

Psykologi og pedagogikk,

15 stp.

 

Varighet: 3 semester.

Vurderingsform

 

Innleveringsoppgave,

4. semester.

 

 

Karakteruttrykk

 

Bokstav A-F

 

Emne

 

Sykepleie og farmakologi,

10 stp.

 

Varighet: 1 semester

 

 

Vurderingsform

 

Skoleeksamen 3t, 4. semester

 

Arbeidskrav:

  • Medikamenttest *

Karakteruttrykk

 

Bestått/ ikke bestått

*Medikamenttesten må være feilfri for å få bestått.

3.studieår

Emne

 

Sykepleie, sykdom og behandling ,

10 stp.

 

Varighet: 3 semester.

Vurderingsform

 

Skoleeksamen, 5t, 6.semester.

 

Arbeidskrav:

  • Bestått 21 uker praksis i spesialisthelsetj.
  • Godkjent 2 pleieplaner og 1 essay fra praksis i spesialisthelsetj.
  • Godkjente ukeskjema
  • Godkjent 4 hjemmeoppgaver i sykdomslære

Karakteruttrykk

 

Bokstav A-F

 

 

 

4. studieår:

Emne

 

Sykepleie, individ og samfunn 1:

Psykisk helsearbeid,

 2 stp*

 

Varighet: 2 semester.

Vurderingsform

 

Individuell innleveringsoppgave:

1 essay relatert til praksis i psykisk helsearbeid.

 

Egne retningslinjer for eksamen.

 

Karakteruttrykk

 

Bestått/ ikke bestått

Emne

 

Sykepleie, individ og samfunn 2:

Omsorg for eldre eller barn, 7 stp.*

 

Varighet: 2 semester.

Vurderingsform

 

Individuell oppgave,

basert på 5 uker sykepleiepraksis i sykehjem eller barnehjem/ -avdeling

 

 

Abeidskrav:

  • Godkjent framlegg av utviklingsarbeid i  praksisfeltet.

 

Egne retningslinjer for eksamen.

Karakteruttrykk

 

Bokstav A-F

*Innleveringstidspunkt av oppgaven kan variere med praksismosaikken.

Emne

 

Sykepleie og faglig selvstendighet,

12 stp.

 

Varighet: 8 semester.

Vurderingsform

 

Bacheloroppgave:

Individuell skriftlig og muntlig oppgave, 6 uker

8. semester

 

 

Forutsetter:

Samtlige tidligere arbeids og studiekrav må være bestått.

 

Karakteruttrykk

 

Bokstav A-F

 

Forutsetningen for studieprogresjon til 2., 3. og 4. studieår er at studenten har bestått emner og praksisperioder fra foregående studieår.

Dersom ett emne fra foregående nivå eller studieår ikke er gjennomført eller bestått, kan dekan etter søknad vedta at en student har anledning til å fortsette studiet til neste semester for å avlegge eksamen.

 

c. Studiets progresjon relatert til fagoppbygging

Sykepleiestudiets del 1: Semester 1 - 3. Grunnleggende sykepleie og forebyggende helsearbeid.

- Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

- Etikk og moral

- Den grunnleggende sykepleiens komponenter

- Praksisforberedende øvelser

 - Vitenskapsteori og forskningsmetode

- Anatomi/fysiologi og biokjemi

- Mikrobiologi og hygiene

- Psykologi, pedagogikk. kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

- Sosialantropologiske perspektiver

- Grunnleggende livredding og katastrofearbeid

- Praksisstudier i grunnleggende sykepleie

- Praksisstudier i forebyggende helsearbeid, innrettet mot barn

- Praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar

- Innføring i ulike former for oppgaveskriving

- Dokumentasjon i sykepleien

- Lovgivning

 

Sykepleiestudiets del 2: Semester 4 - 6 Sykepleie til akutt og kronisk syke/sykepleie i spesialisthelsetjenesten.

- Generell patologi og sykdomslære

- Sykepleie knyttet til akutt og kronisk syke

- Praksisforberedende øvelser

- Avansert livredding og katastrofearbeid

- Tema knyttet opp til forskning, vitenskapsteori og etikk

- Praksisstudier i medisinske, kirurgiske og akuttmedisinske enheter

- Praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar

- Videreføring i oppgaveskriving

- Dokumentasjon i sykepleien

- Lovgivning

 

Sykepleiestudiets del 3: Semester 7 - 8 Sykepleie innenfor psykisk helsearbeid, i hjemmebasert omsorg og i forhold til gamle mennesker og barn. Bacheloroppgave.

- Gerontologi og geriatri

- Sykepleie til gamle mennesker i hjem og i institusjon

- Sykepleie til barn knyttet til utviklingspsykologi

- Ulike forståelser av psykisk sykdom og livsproblemer

- Praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar

- Videreføring i oppgaveskriving

- Tema knyttet opp til forskning, vitenskapsteori og etikk

- Lovgivning

- Praksisstudier i psykisk helsearbeid

- Praksisstudier i hjemmetjeneste knyttet opp til gamle mennesker

eller

- Praksisstudier i hjemmetjeneste knyttet opp til barn

- Dokumentasjon i sykepleien

- Bacheloroppgave

 

e. Praksisstudier        

På praksisrommet skal studenten arbeide med grunnleggende og generelle sykepleiefaglige problemstillinger og ferdigheter. Ferdighetstrening og opplevelseslæring er en vesentlig del av det praksisforberedende studium. Ferdigheter i, og oppøvelse av godt håndlag i utførelsen av ulike prosedyrer, vil gi studenten et bedre grunnlag for å møte pasienten. Kompetanse i utførelsen av slike ferdigheter gir dessuten større trygghet, både for student og pasient. Det er gjennom handling at sykepleierens faglige, moralske og relasjonelle ferdigheter avspeiles.

Pasientens sikkerhet er sentral i utøvelsen av ulike prosedyrer og teknikker. Ferdighetslæring må derfor hele tiden ha pasienten som utgangspunkt, ikke bare selve prosedyren. Kunnskaper om prosedyrer og trening i ferdigheter for å mestre avanserte instrumentelle redskaper, bør innøves under kyndig veiledning, både i høgskolen og gjennom praktiske studier. Ferdighetstrening på praksisrommet foregår i grupper der studentene trener på hverandre. Dette både for å erfare hvordan det er å motta hjelp, men også for å ha et visst handlings- og håndlagsgrunnlag når de møter pasientene i praksis. En tilstreber derfor at studenten skal arbeide med de enkelte prosedyrene ut fra følgende kriterier:

- utvikling / oppøving av det kliniske blikk

- utvikle evne til å se tegn, symptomer og sammenhenger

- pasientrettet omsorg

- pårørendes situasjon

- godt håndlag

- hygieniske prinsipper

- teoretisk begrunnelse

- ivaretagelse av seg selv som yrkesutøver, psykisk, fysisk og sosialt

Sykeromsundervisningen / treningen i 1. - 4. semester er i hovedsak viet til studier / trening i de fenomener som utgjør sykepleiens grunnlag. I tillegg skal studentene trenes i å "se" hverandre, som de unike og individuelle personer de er. Slike ferdigheter skal videreutvikles gjennom hele studiet og oppøves særlig i relasjoner til pasienten, men også til pårørende og medarbeidere. Veiledningsgruppene egner seg også godt til dette formålet. Rollespill, video og øving i ulike situasjoner der mellommenneskelige forhold står sentralt, er viktige elementer i denne sammenheng.

Ved hver nye praksisperiode er det satt av tid til forberedelse til praksis og evaluering etter hver praksisperiode. Sykepleiens basis er den samme uansett hvor pasienten måtte befinne seg. De praktiske uttrykksmåtene (oppgaver og gjøremål) kan imidlertid variere noe fra sted til sted. Praksisforberedelsene retter seg derfor direkte mot det praksissted studenten skal starte i. Forberedelsene kan derfor få noe ulikt innhold og utforming.

Studenten må ikke tape mennesket av syne og utelukkende være opptatt av sykdom, symptomer og plager, undersøkelser, prosedyrer og behandling. Da reduseres mennesket til et objekt. Det er anerkjennelsen av pasienten og dennes opplevelse av å være syk eller i behov av hjelp, som er utgangspunktet for sykepleien. Undervisning og veiledning av studenten, samt refleksjon over det studenten utfører og opplever i møte med pasienter, pårørende og organisasjon, står derfor helt sentralt, både i den praksisforberedende undervisningen og i de praktiske studiene.
Praksisforberedelsene er for øvrig en videreføring fra teori /undervisning på praksisrom fra foregående semestre.

Arbeidsmåter
Studentene oppfordres fra første dag til å skrive dagbok. Den danner et godt grunnlag for ettertanke, over spesielle hendelser, over ulike temaer / fenomener som tas opp eller over momenter i ferdighetstrening en har behov for å diskutere eller trene på. Slik utgjør dagboken et viktig element i studentens egenutvikling og bevisstgjøring.

For øvrig står flere arbeidsmåter til rådighet i forbindelse med sykeromsundervisning, noen er allerede nevnt; som drama, video, individuelle oppgaver og / eller gruppearbeid, trene på hverandre og på dukker, for å nevne noen. Hensikten med slike arbeidsmåter er å trene opp studentenes teoretiske og praktiske kunnskaper slik at studenten gjennom ulike måter å arbeide med dette, stadig blir i bedre stand til å se sammenhengen mellom teori og praksis, til å tenke og reflektere over sine handlinger og for å oppøve sin bevissthet og identitet som sykepleier.

Målet med praktiske studier
Målet med praktiske studier tar utgangspunkt i de temaområder studentene har arbeidet med og som inngår i hovedemnene 1 - 4. Fokusområdene er av generell sykepleiefaglig karakter og vektlegger generelle kunnskaper og ferdigheter knyttet til pleie og omsorg til det enkelte menneske som er i behov av sykepleie og dets pårørende.

Uansett om studenten arbeider med sykepleiefaglige spørsmål / temaer og ferdighetstrening i praksisrom eller praktiske studier, er det noen forhold som ansees som generelle og som Høgskolen i Nesna oppfatter som sentrale i pleie og omsorg for pasienter og pårørende. Disse områdene er skissert tidligere. Disse temaene danner utgangspunktet i integreringen av teori og praksis og en vil særlig arbeide for å dyktiggjøre studentene i slike mellommenneskelige forhold og øke deres bevissthet omkring disse forholdene.

Praktiske studier skal gi mulighet til fordypning av sykepleiefaget samt trening i praktiske ferdigheter. Utdyping av sykepleiefaget må til en hver tid sees i sammenheng med de temaområdene studenten har arbeidet med gjennom studiet, og det forhold at teori og praktiske studier arbeides med parallelt. Fordypning i sykepleiefaget søkes ivaretatt ved relativt lange og sammenhengende praksisperioder.

Organisering av praktiske studier
Høgskolens program ligger til grunn for praktiske studier. Aktuelle læresituasjoner velges og styres fra høgskolen i samarbeide med praksisfeltet og de behov studenten måtte ha. Studentene møter mange og komplekse og uoversiktlige situasjoner i praksisfeltet. Dette søkes påaktet så godt som mulig, både av praksisveiledere og lærere, slik at studentens studiesituasjon konkretiseres og avklares best mulig.

Følgende forhold søkes avklart i begynnelsen av hver praksisperiode:

- Studentens lærebehov og ressurser

- Studentens forventning til egen rolle, til lærer og praksisveileder (praksissted).

- Praksisstedets og praksisveileders tilbud

- Samarbeidsforhold mellom praksisveileder og student, plikter og roller, samt studiets innhold og - mål

- Praksisveilederes funksjon i forbindelse med veiledning og vurdering av studentens dyktighet i sykepleie

- Lærers rolle og funksjon i forbindelse med veiledning og vurdering av studentens dyktighet i sykepleie

Studenten utarbeider en arbeidsplan for perioden. Denne skal inneholde en oversikt over vaktturnus, så langt det er mulig. Studenten bør i denne arbeidsplanen presentere tanker om arbeidsområder og progresjon i praksisen, samt avtalefestede møter / arbeidsoppgaver knyttet til veiledning både med lærer og praksisveileder. Studentens arbeidsplan og fagplanen for studiet skal være tilgjengelig for pleiepersonalet slik at de som er involvert i veiledning av studenten til enhver tid kan følge med studentens utvikling og studieprogresjon.

Organisering av læresituasjoner
Trekk ved det vi kan kalle grunnleggende sykepleie finnes overalt hvor sykepleiere har sitt arbeide. Sykepleiernes funksjons- og ansvarsområde spenner over et vidt felt og omfatter mennesker i alle aldre og med ulike behov for sykepleie. Grunnleggende sykepleie og omsorg representerer fellesnevneren i all sykepleievirksomhet og er det samme enten personene som mottar sykepleie er barn eller voksne, om de er i hjemmet eller i institusjon. Likevel er det noe ved den enkelte og ved dennes situasjon og i arbeidet som skiller seg ut og som fremstår som spesielt. Gjennom utdanningen vil studenten få anledning til å se likhetstrekk og særegenheter innenfor sykepleiens arbeidsoppgaver og funksjon.

Høgskolens ansvar og funksjon
Grunnutdanningen i sykepleie, Høgskolen i Nesna, har det overordnede ansvar og plikt til å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre et program for praktiske studier.

Lærers ansvar og funksjon
Lærer har ansvar for informasjon og samarbeid med leder for sykepleietjenesten for å tilrettelegge studiene i samsvar med Høgskolens målsetting og program. Praktiske studier har høy prioritet og lærerne har ansvar for å legge til rette for gode læresituasjoner og gode samarbeidsformer mellom student, praksisveileder og lærer.

For å sikre studenten praktiske studier av høy faglig kvalitet, er det viktig at rammene og forholdet mellom funksjonsfordeling mellom de involverte partene avklares på forhånd. Lærer skal sammen med student og praksisveileder planlegge og gjennomføre praksisprogrammet. Lærer skal delta i stell og oppfølging av pasienter, veiledning, individuelt og i en gruppe av studenter der dette er faglig og pedagogisk en fordel. Læreren skal ha trekantsamtaler med student og praksisveileder som er avtalefestet i programmet. Lærer har det faglige og administrative ansvaret for at midt- og sluttevalueringen følger eksamensreglementet og retningslinjer for krav til bestått / ikke bestått. Lærer leder alle disse møtene. Ved varsel om mulig ikke bestått skal utdanningsleder innkalles og være til stede i møtet.

Praksisveileders ansvar og funksjon
Det er Høgskolens ansvar å tilrettelegge for de kvalitative krav som stilles til praksisveileder.
Sykepleiere som påtar seg veiledningsansvar skal ha anledning til å kvalifisere seg til
oppgaven gjennom Høgskolens kurs- og seminartilbud. Det kan dreie seg om videreutdanning eller etterutdanning og kurs.

I sykepleierens rolle og funksjon inngår undervisning, veiledning og evaluering av studenten. Undervisning innebærer informasjon, instruksjon med planlegging og gjennomføring av pasientrettet arbeid, samt sykepleierens rolle og funksjon med hensyn til ledelse og administrative oppgaver. Veiledning innebærer samtaler med studenten der en reflekterer over beskrivelser av praksissituasjoner og handling. Evaluering forutsetter prosessevaluering med skriftlig midt- og sluttevaluering.

Praksisveileder skal samarbeide med student og lærer for å sikre progresjon i læring i henhold til målsetting.

Studentens ansvar og funksjon
Krav til studenten er å ta ansvar for egen læring og å utnytte læresituasjoner i praksis. Studenten skal så langt det er mulig, beskrive hva og på hvilken måte han / hun skal nå de læringsmål som er nedfelt. Studenten skal være aktiv i sin egen læreprosess. Dette skal komme til syne og tydeliggjøres gjennom undervisning og veiledningssituasjoner. Evalueringsprosessen forutsetter medansvar og delaktighet.

Studenten skal sammen med praksisveileder og lærer være en aktiv samarbeidspart for å sikre studiekvalitet i praksis. Dette innebærer utforming av arbeidsplan / kontrakt, medansvar for å få nødvendig veiledning, medansvar for undervisnings- og veiledningssituasjoner og medansvar for midt- og sluttevaluering. Å ta ansvar for egen læring samt ha medansvar for studieaktiviteter som gjelder sykepleiens arbeidsoppgaver og funksjon, er også et spørsmål om studentens egnethet for yrket.

Studenten skriver en vurdering av seg selv, forventninger til praksisstudiene og mulige mål som skal presenteres på den første samtalen i begynnelsen av praksisstudiene (se eget skjema).

Spesifiserte beskrivelser av praksisstudier

Grunnleggende sykepleie (sykehjem)
Studentene må gå inn i et nært mellommenneskelig forhold til pasienten og pårørende. Alt i fra første møte med pasienten, skal studenten trene seg i å stå i ulike situasjoner som krever involvering, engasjement, oppmerksomhet og varhet. Praksisstudiene legger vekt på at studenten gjennom sin handling anerkjenner pasienten som person og overholder de retningslinjer som gjelder for personvern og taushetsplikt.

Så langt det er mulig, skal studentene få erfaring fra de temaer som er satt opp i forhold til sykepleiefaget. Disse bør fortrinnsvis inngå i den daglige pleien til pasientene. Studentene lager en arbeidsplan for praksisstudiene.

Hovedemnet i praksis vil være grunnleggende sykepleie, der følgende er helt sentralt:

- Anerkjennelsen av den syke, endrede kroppen

- Evne til å arbeide i forhold til pasientens eget tempo

- Stellet av og omkring pasienten

- Pårørendes situasjon og opplevelser

- Evne til å gå sakte og rommelig

- Evne til å identifisere egne følelser og reaksjoner og til å samtale om disse

- Hygiene

- Orden

Studenten skriver et essay fra praksisstudiene.

Forebyggende helsearbeid
Praksisstudiene gjennomføres ved fødeavdeling, helsestasjon eller pediatrisk poliklinikk, og skal gi innblikk i forebyggende helsearbeid, særskilt i forhold til barn. Studiene skal også gi innblikk i barns utvikling og de livsvilkår som kan virke inn på barn.

Dette skal danne utgangspunkt for en dypere forståelse etter hvert i studiet for det forebyggende helsearbeidets betydning i en større samfunnsmessig sammenheng. (Jfr. praksisstudier i hjemmesykepleien og i eldreomsorg i 4. året.)

Studenten skriver en rapport fra praksisstudiene.

 

Praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Hovedtyngden av pasientene innen spesialisthelsetjenesten er mennesker med somatiske sykdommer og lidelser, men en vil også finne mennesker med psykiske lidelser og livsproblemer. Mange av pasientene har diffuse plager og innlegges i somatisk eller psykiatrisk institusjon til utredning og observasjon. Andre pasienter har akutte sykdommer og lidelser som krever rask behandling. Ytterligere andre har kroniske lidelser og plager, mens noen pasienter ligger på sykehuset for å dø. Pasientene i spesialisthelsetjenesten representerer et bredt og omfattende spekter av ulike typer sykdommer og lidelser, som stiller store krav til personalet med hensyn til faglig og moralsk kompetanse, praktiske ferdigheter, medisinsk-teknisk innsikt og ikke minst evne til medmenneskelig forståelse og respekt for den syke og lidende og de pårørende.

Hensikten med praktiske studier i spesialisthelsetjenesten er at studenten skal:

- Ha kunnskaper og ferdigheter i å gi pleie, omsorg og behandling til mennesker med generelle medisinske, kirurgiske og psykiske sykdommer og lidelser.

- Ha kunnskap og ferdigheter til å yte pleie og omsorg til mennesker i akutt krise, samt til alvorlig syke og deres pårørende.

- Ha kunnskap og ferdigheter i å yte pleie og omsorg til pasienter som skal rehabiliteres og / eller habiliteres og til deres pårørende.

- Ha kunnskap og ferdigheter til å gi pleie og omsorg til mennesker i livets sluttfase og deres pårørende, samt medvirke til at mennesket får en fredfull død.

- Ha kunnskap og ferdigheter i sykepleiens administrative, undervisende og veiledende oppgaver.

- Ha kunnskap om dokumentasjon, pleieplanskriving, informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Det forventes at studenten får veiledning og støtte i direkte pasientkontakt mht. utvikling og vurdering av kommunikasjon, holdninger, håndlag og forståelse av situasjonen. Videre hvordan arbeidet administreres, informasjon / undervisning og veiledning til pasient og evt. pårørende. Studenten må se sitt ansvar ved å tilkjennegi sitt behov for veiledning og støtte.

Antallet pasienter studenten følger over tid er avhengig av grad og art av omsorgsbehovet til pasientene. Det er rimelig å starte med få pasienter, for så å øke på slutten av praksisperioden ettersom studenten mestrer flere arbeidsoppgaver med bakgrunn i erfaringer.

 

Praksisstudier i medisinsk, kirurgisk avdeling og akuttmedisinske avdelinger

Innretning på studiene:

- Ferdigheter i mottakelse av pasient ved innleggelse i medisinsk og kirurgisk avdeling.

- Kan planlegge, utføre og evaluere sykepleie til pasienter med medisinske og kirurgiske sykdommer / lidelser.

- Kan administrere medisiner, intravenøs væsketerapi, total parenteral ernæring og blodprodukter forsvarlig.

- Har øvelse i administrative oppgaver og har innblikk i gruppelederfunksjonen.

- Kan samarbeide tverrfaglig. Det forventes at studenten samarbeider og informerer / opplyser om aktuelle muligheter og ressurser som pasienten kan dra nytte av.

- Kan planlegge og medvirke ved utskrivelse av pasient. Studenten får veiledning og støtte i forhold til avdelingens praksis ved utskrivelse av pasienter. Rapporter diskuteres og vurderes sammen med studenten. Studenten skal medvirke med sine erfaringer og kunnskaper og gjøre selvstendige vurderinger mht. forsvarlige forhold ved utskriving.

- Har øvelse i å undervise pasient, pårørende og medarbeidere.

- Deltar i planlegging, utførelse og evaluering av sykepleie til pasienter med medisinske og kirurgiske sykdommer og lidelser som krever akutt / livreddende behandling.

Praktiske ferdigheter og håndlag
Dette er ferdigheter som knytter seg til spesielle oppgaver og funksjoner i henholdsvis medisinsk og kirurgisk avdeling og er i særlig grad retter mot prosedyrer, undersøkelser og behandling.

Praksisstudier i akuttmedisinske avdelinger (intensiv), føde/barsel og poliklinikker
Det er viktig å poengtere at det utøves grunnleggende og generell sykepleie på samtlige avdelinger og det er dette studentene først og fremst skal forholde seg til. Sykepleieoppgavene er likevel mer spesialiserte ved akuttmedisinske avdelinger/enheter enn det studentene vanligvis finner ved generelle medisinske og kirurgiske avdelinger. Det er derfor viktig at studenten får et innblikk i hva disse oppgavene er.

Akuttmedisinske situasjoner kan være uoversiktlige og komplekse. Personalet er avhengig av å arbeide hurtig og effektivt, særlig der det står om liv. I slike situasjoner bør studenten bare observere det som skjer, notere i dagboken og så senere diskutere det som er observert med praksisveileder eller lærer.

Mange av pasientene er i en situasjon som krever ro, ofte fordi deres helsemessige situasjon krever det, eller fordi selve situasjonen nødvendiggjør at pasienten er så avslappet og rolig som mulig, som foran et kirurgisk inngrep eller i en oppvåkningsfase etter et inngrep. Det er derfor viktig og ønskelig at studenten får anledning til å observere slike situasjoner og eventuelt delta der han / hun har kompetanse til det. Også slike situasjoner er velegnet for dagboks notater, og på samme måte som over, danner disse notatene utgangspunkt for samtale, refleksjon og bevisstgjøring for sykepleierens omsorgsoppgaver og funksjon.

Studenten skriver et refleksjonsnotat fra praksisstudiene ved akuttmedisinsk avdeling.

Praksisstudier i hjemmetjeneste og i psykisk helsevern

Pasientene som mottar pleie og omsorg i kommunehelsetjenesten og i psykisk helsevern, er en mangeartet og omfattende gruppe. De representerer mennesker som favner alt fra friske og utsatte grupper, til totalt pleietrengende mennesker. Noen kan ha flere sykdommer samtidig, noe som kan gi et komplekst og sammensatt bilde av den enkeltes totale livssituasjon.

Mange av menneskene sykepleierne møter i psykisk helsetjeneste og i kommunehelsetjenesten sliter med psykiske problemer og ensomhet. Flere ønsker å bo hjemme og få pleie og omsorg her, mens andre ønsker i kortere eller lengre perioder opphold i institusjon, blant annet som avlastning for pårørende. Praksisstudier innen psykisk helsevern kan derfor omfatte både hjemmebasert omsorg og / eller psykiatriske institusjoner.

Kompleksiteten i pasientenes sykdomsbilde / lidelser og livsproblemer tilsier at studenten bør ha tett oppfølging, både av praksisveileder og lærer, og studenten bør arbeide aktivt i veiledningsgruppen, både for egenutvikling og for å reflektere over aktuelle situasjoner. Mange av pasientene har ofte lange sykdoms- og lidelseshistorier. En rekke av pasientene i hjemmebasert omsorg har sykdommer og lidelser helsevesenet av ulike grunner ikke kan gjøre noe med, annet enn å forsøke å lindre. Kroniske plager og lidelser som for eksempel muskel- og skjelettplager, fibromyalgi, ulike smertetilstander og flere psykiske sykdommer og lidelser kommer helsevesenet ofte til kort med. Det kreves derfor at studenten stiller seg åpen for og respekterer at pasientene vanligvis selv vet best hvordan de ønsker tilrettelagt den hjelp som ytes og at det er en selvfølge, der dette er mulig, å trekke pasient, evt. pårørende med i pleien. Dette gjelder både i å kartlegge behov, planlegge, utføre og evaluere pleien.

Studenten må være seg selv, på godt og vondt, og tørre å stå i mellommenneskelige relasjoner med mennesker som på en eller annen måte har det vanskelig. Gjennom å stå i situasjonen og gjennom å reflektere over hva den innebærer av utfordringer og muligheter, kan studenten lære om seg selv, sin egen styrke og sårbarhet, og aktivt bruke dette i andre pasientsituasjoner for å yte best mulig individuell pleie til pasienten og dennes familie og pårørende.

Praksisstudier i sykepleie til mennesker med psykiske lidelser / livsproblemer
Studenten skal delta i sykepleierens daglige virksomhet enten dette er i hjemmebasert omsorg eller i psykiatrisk institusjon. Praksisstudiet organiseres slik at studenten får mulighet til å utvikle seg faglig og ta ansvar for sine handlinger. Et sentralt element i pleien til mennesker med psykiske lidelser / livsproblemer er å tørre å stå i situasjoner sammen med pasient, familie, pårørende som opplever livsproblemer eller eksistensielle kriser som en psykisk lidelse ofte innebærer. Det er ofte menneskelig og faglig utfordrende og krevende å involvere seg i slike situasjoner, fordi pasientenes livssituasjon kan bli så overveldende og traumatisk at de trekker seg tilbake i sin egen verden, i psykosen.

Studenten utarbeider en nøye gjennomtenkt arbeidsplan for perioden, denne drøftes med praksisveileder og lærer. Det er målene i fagplanen og studentens lærebehov som danner utgangspunkt for praksisstudiet. Tett oppfølging og veiledning av praksisveileder og lærer er en forutsetning for at studenten både skal kunne arbeide med seg selv, men også for å yte faglig og moralsk forsvarlig pleie til pasient eller pårørende.

I denne praksisperioden er studentens egen livserfaring og de reaksjoner og følelser som oppstår hos ham eller henne, en vesentlig del av praksisstudiene.

Praksisstudier i hjemmebasert omsorg og eldreomsorg/geriatri eller omsorg for barn/pediatri
Studenten skal delta i hjemmesykepleiens daglige virksomhet. Praksisstudiet organiseres slik at studenten får mulighet til å utvikle seg faglig og ta ansvar for sine handlinger. I hjemmebasert omsorg arbeider personalet mye alene. Det er derfor en sentral forutsetning for praksisstudiet, at studenten utarbeider egen arbeidsplan for hele perioden i samarbeide med praksisveileder og lærer. Likeledes at studenten daglig får anledning til å diskutere sykepleien til de aktuelle pasienter både i forkant og etterkant av utøvelsen av pleien.

Å arbeide i andres hjem er noe forskjellig fra å arbeide i institusjon. Pleien i hjemmet hos pasienten og eventuelle pårørende fordrer respekt og varhet for pasient og evt. pårørendes livsform, ønsker og behov.

I tilknytning til praksisstudiene i hjemmebasert omsorg, kan studenten følge pasienter i sykehjem deler av praksisstudiene: I denne praksisperioden skal studenten arbeide med å få innsikt i eldre menneskers totale livssituasjon, og hvordan og hvilke sykdommer og utfordringer som oppstår i eldre år. Det er vesentlig at studenten følger opp en eller flere pasienter og pårørende i løpet av praksisstudiene. Det forebyggende aspekt skal legges vekt på. Studenten skal arbeide med individuelle planer for en eller flere av pasientene i sykehjemmet.

I tilknytning til praksisstudier i hjemmebasert omsorg, kan studenten i stedet for eldreomsorg/geriatri legge deler av praksisstudiene til praksisstudier i barnehjem:
Studenten skal i denne praksisperioden utføre stell, ha ansvar for oppfølging og eventuelt delta i medisinsk behandling av barn. Det forebyggende aspekt skal legges vekt på.

Forståelsen av seg selv, sine egne reaksjoner og tilnærminger, vil også bli sentral i denne praksisperioden.

Forskings- og utviklingsarbeid under praksisstudiene i hjemmetjeneste/sykehjem eller barnehjem i 4. studieår
I løpet av disse praksisstudiene i hjemmesykepleie knyttet opp mot eldreomsorg/geriatri eller omsorg for barn/pediatri skal studentene lage egne utviklingsarbeid eller delta i forskningsprosjekt i den avdeling der de har sin praksis. Dette prosjektet danner basis for eksamen i sosiologi, sosialantropologi, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk.

 

4. LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSMÅTER

 

a. Generelt om læring
Å lære sykepleie skjer i en vekselvirkning mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeiding. Læring baseres på erfaring og forskningsbasert kunnskap og høgskolen skal tilrettelegge for arbeidsformer som har overføringsverdi til sykepleieutøvelsen. Arbeidsformene må stimulere studentene til ettertanke og overveielse, sansing og selvinnsikt, til egeninnsats, kreativitet og til samarbeide med andre.

En vil ta utgangspunkt i fortrolighetskunnskap, en kunnskap som utvikles og bearbeides gjennom refleksjon og diskusjon med andre og som har til hensikt å fremme utviklingen av skjønn, faglig og moralsk bevissthet og godt håndlag. Fortrolighetskunnskap bygger på erfaringen, men studenten skal ikke vinne innsikt og forståelse for sykepleie utelukkende for sin egen eller for fagets del. Det er til enhver tid pasienten som står i sentrum i sykepleien. Det er i møtet med pasientens opplevelser av sykdom og lidelse at studenten utvikler faglig og moralsk skjønn. Studentens evne til innlevelse og utvikling av relasjonskunnskaper står derfor sentralt i erfaringslæring.

b. Veiledningsgrupper
Gjennom erfaringslæring og gjennom å gjøre bruk av ulike arbeidsformer, ønsker høgskolen å skape rom og klima som utvikler studentens teoretiske og praktiske forståelse for sykepleiefaget og for sykepleierens oppgaver og funksjon. Studentene skal sammen med lærer etablere faste veiledningsgrupper som studentene er en del av gjennom hele studiet. Gruppen har 4 - 6 medlemmer, og møtene avholdes mellom teorisamlingene. Veiledningsgruppene har denne funksjonen:

*Å utvikle personlig og mellommenneskelig forståelse, av seg selv og for andre mennesker. Sykepleieren står ofte i krevende og utfordrende mellommenneskelige situasjoner, der lidelsen, sårbarheten og avhengigheten utgjør sentrale elementer. Skal studenten evne å hjelpe pasient og pårørende i slike situasjoner, må studenten selv tørre å stå i situasjonen. Det krever at også studenten må få mulighet til å erkjenne sine egne sårbare sider og til å se sin egen styrke og eventuelle begrensninger. Å stimulere til selvinnsikt og egenutvikling krever varhet og toleranse både fra medstudenter og lærere.

*Å være ramme for samtale der ulike temaer tas opp i utdanningen, eller erfaringer studenten gjør seg i praksis. Dette danner utgangspunkt for ettertanke, diskusjon og rådslagning mellom studenter og lærer. Høgskolen tilstreber et læringsforløp, som medfører at studentene selv har hovedansvaret for læring og for de aktiviteter gruppen engasjerer seg i. Hensikten er å stimulere studenten til samarbeide, samhandling og ulike måter å løse forskjellige utfordringer på. Dette kan skje ved å arbeide med ulike problemstillinger, for eksempel praksissituasjoner, hvor studentene i tillegg til å utvikle forståelse for og innsikt i ulike situasjoner, også utvikler evnen til å se hvilke kunnskaper som kreves, samtidig som de har muligheten til å oppøve sin handlingsberedskap. Gjennom arbeidet i veiledningsgruppen kan studentene få hjelp til å organisere studiet for det aktuelle semesteret.

*Å bidra til innsikt i gruppepsykologisk dynamikk og utvikling, og til innsikt og evner i forhold til konflikthåndtering og konfliktløsning.

* Å bidra til å skjønne eget ståsted og identifisere betydningen av personlige erfaringer og hendelser.

Veiledningsgruppen skal bestå i alle fire årene. Gruppens sammensetning vil likevel bli vurdert og eventuelt justert hvis vektige grunner taler for det. Gruppene har minst tre møter med lærer pr. semester. Det er obligatorisk oppmøte / deltakelse i basisgruppene for studentene.
Veiledningsgruppen har én fast lærerveileder. I tillegg til den faste veilederen i gruppen, vil studentene møte andre "lærerveiledere" ute i praksis. Den "faste" veilederen i veiledningsgruppen kan på denne måten få innspill fra flere lærere underveis. Studentene på sin side får da både kontinuitet med én fast lærer i gruppen - og fordelen med at det kommer innspill fra andre lærere underveis.

c. Dagbok
Det legges opp til at studentene fører dagbok. Dette er en viktig del av refleksjons-, ettertanke og bearbeidingsprosessen. Det vil være til hjelp i tanke- og følelsesprosesser over de situasjoner og relasjoner studentene har vært involvert i. Studentene kan velge ut og presentere notater fra dagboken i veiledningsgruppen. Studentene vil derved også få oppøve sin evne til muntlig fremstilling av et skriftlig materiale. Med en slik arbeidsform vil en også kunne få en meningsutveksling om relasjonelle spørsmål.

d. Individuelle samtaler og kontrakter
En gang pr. semester møter hver enkelt student hos sin faglærer/leder av veiledningsgruppen til individuell samtale om studiet, faglige spørsmål, personlig utvikling eller andre forhold som er av betydning. Studentens skriftlige arbeider og eksamener bringes også inn i disse samtaler.

I løpet av denne samtalen settes det opp en avtale som inneholder følgende:
1. Beskrivelse av studentens utvikling og utfordringer. 2. En kontrakt om gangen i studiet.

e. Forelesning / klasseromsundervisning
Slik undervisning er særlig relevant der studentene introduseres for nytt lærestoff, både for å vise sammenhenger mellom forskjellige fagområder, men også for å utdype pensum og for å tilføre spesialistkunnskap. Denne arbeidsformen egner seg godt i større grupper, der stoffet som presenteres inneholder basiskunnskaper eller kunnskaper som egner seg for samtale og diskusjon i større grupper.

 f. Seminar
Denne undervisningsmetoden fungerer godt der en ønsker å presentere flere sider ved et tema eller hvor en ønsker å gå i dybden.

g. Sykeromsundervisning (Undervisning/demonstrasjon på praksisrom)
Undervisning og demonstrasjon i sykerom er velegnet når studentene trenger å øve på praktiske ferdigheter og representerer derfor en viktig faktor i kyndighetstrening og som forberedelse til praksisstudier. Øving og ferdighetstrening er en måte å kombinere teoretisk og praktisk refleksjon.

Den enkelte student fyller ut en "logg" med beskrivelse av prosedyren og de erfaringer hun eller han gjorde seg i etterkant av øvelsen. Denne loggen leveres faglærer til godkjenning.

h. Praksisspesifikk undervisning
Som ordet antyder, knyttes undervisning til særlige områder ved praksis som ønskes belyst eller demonstrert. Slik undervisning kan anvendes både i forbindelse med praksisforberedelse, men også i praksisstudier. Utgangspunktet for slik undervisning er studentens eller praksisfeltets behov.

i. Essays
Dette kan være: Studenten beskriver og reflekterer over egne erfaringer, tanker og følelser i forbindelse med eller i etterkant av praksisstudier.

Oppgaver skrives også i essayform der man tar utgangspunkt i en konkret erfaring/fortelling.

j. Pleieoppgaver og pleieplaner
Pleieplaner er et viktig redskap i planleggingen, utformingen og evalueringen av pleien til den enkelte pasient og representerer en god anledning til å integrere både naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagområder for å belyse pasientens behov for sykepleie. Pleieplaner benyttes i den direkte pasientnære praksis underveis i praksisstudiene.

Pleieoppgaver skrives i etterkant av praksisstudier og er eksamensrelatert. Pleieoppgavene forutsetter studentens innsamling av nødvendige opplysninger underveis i praksisstudiene. Pleieoppgavene kan handle om en generell erfaring eller om oppfølgingen av/pleien til en pasient samt en vurdering/evaluering av denne i ettertid.

k. Drama
Denne metoden er særlig virkningsfull i sykeromsundervisning og i demonstrasjon av praktiske, men også mellommenneskelige forhold for å utvikle forståelse for egne og andres reaksjoner. Videoopptak kan være en gunstig måte å belyse dette på.
Drama vil også være en kontinuerlig del av klasseromsundervisningen.

l. Veiledning
Individuell veiledning har sin særskilte betydning i forhold til faglig og personlig vekst og utvikling. Veiledning er særlig egnet til å integrere teori og praksis, til å se sammenhenger, til å reflektere over sin egen funksjon og for å belyse aktuelle sykepleiefaglige problemstillinger. Gjennom veiledning utvikles faglig bevissthet, selvstendighet og sykepleieidentitet.

I praksissituasjonen tar veiledningen utgangspunkt i den enkelte pasients behov for sykepleie og i den enkelte students behov for veiledning. Samtale før og etter stell/pasientoppfølging inngår som en viktig del av veiledningen og kombineres ofte med gjennomgang og drøfting av situasjonsrapporter og pleieplanarbeide.

Ved begynnelsen av hver praksisperiode presenterer studenten en individuell arbeidsplan bygd opp etter en felles mal for utdanningen.

m. Kollokviegrupper
Studentene oppfordres til å danne egne kollokvier for å legge frem pensum og annen litteratur for hverandre. Dette kan være en god tilnærming i forkant av skoleeksamener og hjemmeeksamener og hjemmeoppgaver.

n. Ukeskjema
Undervegs i praksisstudiene fører studentene ukeskjema for å berette om aktiviteten og erfaringene underveis. Denne beskrivelsen legges fram for kontaktsykepleier/veileder og lærer kontinuerlig underveis.

Ved begynnelsen av hver praksisstudieperiode setter studenten også opp en turnusplan.

o. Rapporter
Fra enkelte praksisstudier kreves en rapport. Det innebærer at studenten skriver en beretning om innretningen på praksisstudiene og det vedkommende har stått i undervegs i perioden.

p. Klasserom på nett. Moodle
Kommunikasjonen med og informasjon til studentene vil mellom samlingene bli gjennomført med verktøyet Moodle. Det vil også bli anledning til å arbeide med og levere hjemmeoppgaver over Moodle eller via e-post. Det gis innføringskurs i bruk av Moodle ved studiets oppstart.

q. Data og Internett
Datamaskiner og søking og arbeid på web skal være tilgjengelig for studentene ved studiestedet. Herunder skal det undervegs gis tilbud om ikke-fagplanfestede (ikke obligatoriske) kurs i databruk for de studenter som måtte ha behov for det, særlig i løpet av studiets første år.

Kurs i IT skal også legge vekt på etiske og relasjonelle spørsmål som reiser seg ved en omfattende bruk av datateknologi.

I samarbeid med Høgskolens IT-seksjon og Redd Barna skal det i studiets 4. år holdes seminar for studentene om internett og seksuell misbruk av barn og ungdom .

r. Sykepleieprosedyrer på nett
Høgskolen i Nesna abonnerer på sykepleieprosedyrer på nett (PPS) fra Akribe forlag. PPS er tilgjengelig ved studiestedet.
 

5. STUDENTENS FORPLIKTELSER OG RETTIGHETER

 a. Generelt
Fagplanen viser til studiehåndboken og Høgskolen i Nesna sine bestemmelser angående skikkethet, vurderinger og eksamen. /studiehandboka

Rammeplanen fastslår at høgskolens fagplan skal beskrive hvilke områder som er forbundet med obligatoriske studiekrav. Obligatorisk studiedeltakelse vil derfor omfatte de deler av undervisningen som vanskelig kan tilegnes gjennom selvstudium eller som har særlig relevans for praksis og pasientens sikkerhet.

b. Obligatorisk studiedeltaking vil omfatte

- Alle kliniske studier

- All undervisning i sykepleie og hygiene

- Anatomi, fysiologi og biokjemi

- Farmakologi og medikamentregning

- Patologi, sykdomslære og mikrobiologi

- Oppgaveskriving, vitenskapsteori og vitenskapelige metoder

- Veiledningsgrupper og seminarer

- Individuelle samtaler

- Eksamen

- Fagplanfestede oppgaver

c. Konsekvenser av fravær og manglende studiekrav

Fravær fra sykepleieundervisning og praksisforberedende undervisning og seminar kan bety at studenten ikke har anledning til å begynne i påfølgende praksisstudier. Tilsvarende fravær fra praksisundervisning/øvelser/demonstrasjoner ved skolen kan medføre at studenten må avbryte studiet, eller skaffe seg tilsvarende dokumentert innsikt/kunnskap/erfaring på annen måte.

Fravær utover 10 % av rammetimene i hver av praksisperiodene må studenten ta igjen. Oppmøte skal dokumenteres og godkjennes av praksisstedet og utdanningsinstitusjonen.

Ved ikke bestått i praksisstudier, kan studenten ikke fortsette i det påfølgende studieår.

Det føres protokoll for tilstedeværelse både i teoriundervisningen og i praksisstudiene.

Forutsetningen for studieprogresjon til 2., 3. og 4. studieår er at studenten har bestått emner og praksisperioder fra foregående studieår.

Dersom ett emne fra foregående nivå eller studieår ikke er gjennomført eller bestått, kan dekan etter søknad vedta at en student har anledning til å fortsette studiet til neste semester for å avlegge eksamen.

Høgskolens styre fastsetter vurderingsordninger, herunder hvilke krav som må være oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen eller fortsette studiet, og hvilke eksamener og prøver som må være bestått før en student kan starte kliniske praksisstudier.

6. PENSUMLITTERATUR

Pensumlisten (LINK) omfatter obligatorisk og anbefalt litteratur. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nesna legger vekt på bredde i litteraturtilfanget. Ved siden av lærebøker i de ulike fagene, legges det opp til litteratur innenfor genrene forskning og utvikling, essay, skjønnlitteratur og dikt. På denne måten skal pensum gjenspeile bredden i livsforståelse, vitenskapsforståelse og fagforståelse. Det legges også opp engelskspråklig litteratur på obligatorisk pensum.

Studentene kan erstatte pensumlitteratur med tilsvarende godkjente fagbøker etter søknad og godkjenning av sykepleierutdanningen.

 

7. VURDERINGSFORMER VED PRAKSISSTUDIER OG EKSAMENER
Utdanningens eksamener omfatter både skoleeksamener og hjemmeoppgaver/hjemmeeksamener. Noen av oppgavene er knyttet opp mot praksisstudiene. Ved ikke bestått eller ikke levert/manglende oppmøte ved mer enn en eksamen, vil studenten ikke kunne fortsette sine studier i påfølgende studieår.

 Praksisstudiene vurderes til bestått eller ikke bestått.

 

 

 


 

Sist oppdatert: 31. oktober 2013 - 13:34